fbpx

Våre prosjekter

The River Cleaner

Helt fri for patenter og copyrights.

The River Cleaner innviet i Etne-elva 5.okt 2021!

En milepæl for Rivers.Global, uten tvil! Oppsamleren som vi har jobbet med et par års tid viste seg å virke! 46 flasker og kanner ble kastet ut oppe i elva, alle sammen ble fanget av The River Cleaner! Takk til alle frammøtte som på kort varsel stilte opp i Etne, særlig elevene og lærerne fra Moster skule. Takk også til grunneier og Etne Elveeigarlag for fantastisk samarbeid! Og ikke minst en stor takk til Norvald og Karsten Alvsvåg som sørget for installasjon og forankringen i elva. Dette er en prototype som vi har bygget for å høste erfaringer før vi legger ut endelige tegninger og spesifikasjoner på tre ulike størrelser av oppsamleren på nettet. Nå er oppsamleren plassert på land i Etne.

I starten av 2021 hadde SINTEF Ocean i Trondheim skissen av The River Cleaner til gjennomsyn. De anbefalte oss å få bygget en prototype, en pilot i stor nok skala til at den kan testes i en virkelig elv. Det er vanligvis først DA man ser lurere måter å gjøre ting på.

Det har vi nå altså gjort, og piloten ble prøvesjøsatt på Bømlo 13.september 2021.

Nå skal vi få bygget en oppsamler i større skala, sannsynligvis i Vietnam eller på Filippinene.

Enkel. Solid. Effektiv.

The River Cleaner bruker strømmen i elva til å føre plast og annet inn i en stor not. Ingen solceller, ingen dieselaggregat. Strømmen man trenger, finnes i elva. Når nota er full, heises den på land for sortering, resirkulering og forsvarlig videre håndtering.

Under utviklingen av The River Cleaner har vi hatt noen klare mål i sikte:
Den skal være enkel å produsere, av materialer som er å få tak i overalt.
Den skal være solid nok til å tåle monsunregn og sterk vannføring. Derfor har den en «slipp-mekanisme» som gjør at bommen som går ut i elva slipper taket i oppsamleren under ekstreme strømforhold. Da slipper vi store skader og materialtap.
Den skal være effektiv, nota skal kunne tømmes raskt.

Noe av det som kommer flytende kan resirkuleres, noe kan man bruke i produksjon av nye produkter (for eksempel kan man lage møbler og mye annet av vann-hyasinter som det er mye av i elvene i Sør-Øst Asia), noe må gå til forbrenning med energigjenvinning.

Open source.

Byggeprosess, transport og installasjon av The River Cleaner skal dokumenteres detaljert, med videoer og tegninger, som gjøres tilgjengelig for alle, for gratis kopiering.  Ingenting skal patenteres her. Det gjøres slik fordi det haster med å få redusert det jevne tilsiget av plast til havet som elvene står for.

Selvgjort er velgjort.

Ettersom The River Cleaner vil være pantentfri, er det fritt fram for hvem som helst å produsere og installere oppsamleren. I praksis vil det sannsynligvis være sentrale eller lokale myndigheter som sitter i førersetet, eventuelt i samarbeid med nasjonale eller internasjonale miljøorganisasjoner. For at rensingen av elvene skal være effektiv, bør en rekke forutsetninger være på plass.
1. Lokale myndigheter må sørge for at avfallet som blir samlet opp, blir håndtert forsvarlig, altså at de har en infrastruktur på plass for søppelhåndtering.
2. De må også stå for vedlikehold av The River Cleaner, jevnlig tømming og mannskap til å sortere det som samles i nota.
3. Myndighetene betaler for produksjonen og installasjonen av The River Cleaner. Man tar bedre vare på noe man har betalt for. Rivers.Global kan gi tilskudd til en pilot. Det er lettere å produsere flere oppsamlere når myndighetene ser at den faktisk virker hos dem.

Rivers.Global’s rolle.

Den første oppsamleren vil naturlig nok være den dyreste. Nå har vi en prototype på plass som beviselig er enkel, solid og effektiv. Nå vil vår rolle i dette prosjektet bli å informere organisasjoner og myndigheter i Sør-Amerika, Afrika og Asia om at det The River Cleaner finnes og at den er helt gratis å kopiere.

Følgende trengs for at The River Cleaner skal være effektiv:

  1. En elv med mye flytende plast.
  2. Elva må være over flomålet, altså at den hele tiden renner mot havet.
  3. Elva må ha vannføring, også i tørkeperioder.
  4. Elva må ha en elvebredd som kan tåle vekten av containere og en lastebil. Det må også være mulig å montere en kran, gjerne manuell med taljer.

Ditt bidrag ønskes velkommen!

Nå har du en mulighet til å være med og stanse strømmene av plast til havet. Vi håper å se oppsamlere i aktivitet døgnet rundt mange steder i verden hvor det renner en stri strøm av plast ut i havet. Totalt regner man med at så mye som 20 tonn plast blir tilført havet hvert eneste minutt. Mye av dette kommer via verdens elver. Med dette prosjektet går vi første gang bredt ut og utfordrer enkeltpersoner, skoler og høgskoler, bedrifter, rederier og kommuner til å være med oss i dette viktige arbeidet. Med din hjelp skal vi hindre tonnevis av plast i å nå havet. I elvene er plasten fortsatt relativt enkel og relativt rimelig å få tak i, det er dessverre ikke tilfelle når den har kommet ut i havet. Tusen takk!

«Fighting Plastic in Mekong»

Skolene i gang igjen.

Pandemien som har preget verden siden våren 2020, har også satt sitt preg på Vietnam. Store deler av samfunnet har helt eller delvis vært stengt ned, inklusiv skolene i prosjektet «Fighting Plastic in Mekong. Men nå er skolene i full gang igjen, i likhet med resten av samfunnet. Med unntak av turistindustrien som virkelig lider ettersom det fortsatt er tilnærmet umulig å besøke Vietnam.

På skolen Tap Ngai Secondary School ble det i november 2020 satt ekstra fokus på klima og miljø. Der skulle elevene bygge hus og andre kunstverk av avfall de kunne finne i nærmiljøet! Flere av elevene ble også intervjuet, og der ble det uttalt mye klokt! Hør bare:

Tran Ngoc Tuyet Nhung på 12 sier hun elsker slike aktiviteter. – Det hjelper oss å forstå hvor viktig det er å resirkulere og ta vare på miljøet. Spesielt er det viktig å beskytte havet mot all plasten som renner ut der.

Kim Soc Kha på 14 sier det er svært meningsfullt å lære om å ta vare på miljøet. – Plast er særlig skadelig siden det nesten aldri forsvinner. Det påvirker også helsa vår. Derfor sier jeg til foreldrene mine at de må kaste plasten der den skal, i egne beholdere. Å ta vare på miljøet er også å ta vare på oss selv!

Nguyen Thi Ngoc Hoa på 14 sier: Å ta vare på miljøet er å ta vare på jordas lunger og vår egen helse. Derfor må vi stå sammen om dette over hele jorden!

Kvinnegrupper

I tillegg til arbeidet på skolene, jobber Misjonsalliansen gjennom velforeninger og kvinnegrupper. I Tra Vinh er over 900 kvinnegrupper med i arbeidet, med nesten 20.000 kvinner. I disse gruppene har slagordet «Si nei til engangsplast» blitt en kjerneverdi. En annen greie i Vietnam, er at folk elsker konkurranser, og kvinnegruppene er intet unntak. Her konkurreres det i klimaspørsmål!

Klimaendringer blir også diskutert i kvinnegruppene. Mange av disse kvinnene kjenner på utfordringene med stigende havnivå, siden saltinntrengningen i store deler av Mekong-deltaet gjør det vanskelig å få gode risavlinger.

Det er Misjonsalliansen som driver dette prosjektet. De har arbeidet i landet siden 1996, og har tett kontakt med lokale og nasjonale myndigheter. Rivers.Global har blitt invitert til å bli en medspiller i Misjonsalliansens prosjekt, og gjøre det mer «plast-fokusert» enn først tenkt. Rivers.Global har hittil bidratt med 80.000 kroner til prosjektet.

Dette har blitt gjort i 2020:

Fokusområder har vært å endre holdninger og handlinger, hvordan man med enkle grep kan ta bedre vare på nærmiljø og klima.

Det har blitt etablert 115 grupper med over 1700 deltakere som jobber med lokale virkninger av klimaendringer. Prosjektet har vært med og legge til rette for bedre søppelhåndtering. Flere opprydninger og beplantninger av nærmiljøet har vært gjennomført.

Vietnamesere flest elsker som nevnt konkurranser, og tevlinger i klimakunnskap skaper engasjement på skoler og i lokalmiljøer. Mange av skolene har gjennomført slike konkurranser.

Vietnam er like stort som Norge, men har en befolkning på rundt 96 millioner. Engangsplast brukes (og kastes) overalt. Endrede holdninger og en bevisst omgang med plast vil kunne ha stor betydning både regionalt og nasjonalt. Tiltak som lykkes i Mekong vil også kunne kopieres av andre land i regionen.

Har du lyst til å sette deg mer inn i utfordringene Sør-Øst Asia står overfor, kan du lese disse artiklene (på engelsk):

Vietnam is the fourth-largest contributor to marine plastic pollution globally.

Mountains of plastic in Cambodia.

Waste management part of Thailand 20-year national strategy.

The Philippines wastes 6,237,653 kg of plastic per day.

Giant plastic ‘berg blocks Indonesian river.