Utdanning og dypere forståelse er viktig for å kunne oppnå varige endringer i holdninger og handlinger. Når vi for eksempel vet at hver gang vi vasker en fleecejakke, så tilføres havet mikroplast, så fører det til at vi tenker oss om før vi kjøper plastklær, og at vi i alle fall vasker dem sjeldnere. Forhåpentligvis. En grundigere forståelse for elvas betydning for folks helse behøves når samme elv benyttes som søppelplass, drikkevann, badevann og vann til å vanne avlingene.
Det er likevel to faktorer som er viktig å huske:
Stadig flere i verden får i dag utdanning, og det gir et visst håp. Flere land innfører nå forbud mot engangsprodukter av plast. Våre foreldre, som vasket plastposene etter bruk eller som skylte rømmebegerne for gjenbruk, skjønte intuitivt at plastproduktene var av en slik kvalitet at de kunne brukes på nytt og på nytt. Vi trenger mer av den forståelsen i verden i dag. Engangsplasten er et stort problem først og fremst i land hvor avfallshåndteringen ikke fungerer. Når noen i Japan eller Norge kaster plast i restavfallet, er sjansen stor for at plasten blir forbrent relativt rent og blir til ny energi. Når mennesker gjør det samme i land hvor søppelhåndteringen er mangelfull, ender gjerne plasten opp på fyllinger, i elver og til slutt i havet.
Lærere, kunstnere, foreldre, journalister, helsearbeidere, forskere, politikere og andre må jobbe sammen for å øke bevisstheten og forståelsen rundt utfordringene vi står overfor i vårt felles hjem, jorda. Unger og ungdommer forstår heldigvis intuitivt mer når det gjelder å ta vare på kloden enn oss voksne. Det gir grunn til håp. David Attenborough’s testamentariske film «A life on the Planet» (2020) viser for øvrig at det også finnes godt voksne som er opptatt av klodens vel. Sørg for å få sett den!
