Plastforurensing i Asia er en utfordring med enorme dimensjoner: forskning har estimert at fem land
i Sørøst-Asia står ansvarlig for mer enn 50 % av plasten som finnes i havene. Selv om estimatene
varierer mellom ulike studier blir Indonesia og Filippinene ofte rangert blant de fem største
bidragsyterne til marin plastforsøpling globalt. Hans Fredrik Veiteberg Braaten, NIVA-rapport 2021.
Her kan du lese rapporten, engelsk, men oppsummert på norsk.
Filippinene er sammen med Vietnam det landet hvor vi jobber hardest for å få installert plastoppsamlere i elver. Les gjerne dette faktaarket hvor hovedfokus er plastforurensing til havet: https://www.oecd.org/ocean/topics/ocean-pollution/marine-plastics-pollution-Philippines.pdf
Her kan du lese fakta om alle ASEAN-landene.
I Vietnam har Rivers.Global vært involvert i prosjektet «Fighting Plastics in Mekong» siden 2019. Vi jobber nå for å få installert plastoppsamlere i dette landet. Se dette faktaarket om Vietnam og plastforurensing til havet: https://www.oecd.org/ocean/topics/ocean-pollution/marine-plastics-pollution-Viet-Nam.pdf
Her kan du lese tilsvarende fakta om alle ASEAN-landene.
2.mai 2021 lanserte organisasjonen The Ocean Cleanup et interaktivt kart, helt gratis for alle å bruke, med en oversikt over de 1000 mest forurensede elver i verden. Dette er umulig å ha den fulle oversikten på dette feltet, men undersøkelsen framstår mye mer troverdig enn undersøkelsen fra 2015 som konkluderte med at 10 elver står for 90% av elvers plastutslipp til havet.
Klikk deg gjerne inn på lenken under og ta deg en reise i Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Afrika og Asia og se hvor skoen virkelig trykker når det gjelder forurensede elver. Det må ryddes opp, uten tvil, men for varitge endringer handler det også om bedre avfallshåndtering, bedre panteordninger og ikke minst om økt forståelse og mer kunnskap blant folk, både lovgivere, produsenter og konsumenter.
Under Arendalsuka i 2018 holdt biologen og professoren Dag O. Hessen et foredrag om vitenskap og forskning. «Hva er egentlig forskning?», spurte han. For å illustrere poenget sitt, viste Hessen til det engelske ordet for forskning, research eller re-search. Forskning handler om stadig å være på leting etter mer og dypere kunnskap. Hessen advarte samtidig mot bastante påstander i de aller fleste forskningsfelt. Han mente historien har vist oss at det kan være lurt å legge inn et «Så langt vi vet…», «Antagelig er det slik at…», fordi det som var sant i går, sjelden er sant i morgen. Forskning kan vi dermed best forstå som en SØKEN ETTER SANNHET eller SØKEN ETTER MER FORSTÅELSE.
Dette er viktig å ha i mente når vi søker dypere og mer kunnskap om havet. Det er svært mye vi ikke vet. Og det er mye vi aldri vil kunne ha eksakt kunnskap om. For eksempel hvor mye av plasten i havet som kommer fra verdens elver. Er det 40%? Kan det være så mye som 80%? Det vi vet helt sikkert er at en betydelig mengde av plasten i havet kommer fra verdens elver. Det finnes tusenvis av elver, små og store, som er nærmest forstoppet av plast og annet søppel. Og elvene har det ved seg at de stort sett renner ut i havet.
Det har vist seg at det er langt enklere å få tak i plasten i elver, på strender og på land enn tilfellet er langt til havs. Rett og slett fordi en stor del av plasten synker når den ankommer havet, og blir svært utilgjengelig for oss. Vi i Rivers.Global mener vi bør være utålmodige etter å få stoppet den konstante strømmen av plast til havet, selv om vi ikke vet nøyaktig hvor mye det er snakk om i tonn eller prosent.
Vi skal fortsette å lete mer og grundigere etter stadig ny kunnskap og rettere svar, men vi vet nok til å begynne å faktisk gjøre noe!
